Luk 4,16-30 | Forargelsen over andres gale verdisyn
Er det Jesus som ødelegger den gode stemningen eller er den alt ødelagt? Når Jesus siterer fra Jesaja 61, utelater han rett og slett ”en hevnens dag fra vår Gud” noe som sikkert skuffet mange romer-hatere. Vers 22 kan da også oversettes: ”Alle vitnet om ham og var bestyrtet over nådeordene som kom fra hans munn.” Derfra går det utfor. En slik tolkning gir også mening for fortsettelsen hvor Jesus ”gnir inn” at Gud har venner på tvers av alle etniske skillelinjer. Det er da de prøver å drepe ham.
Mark 12,41-44 | Verdier etter øynene som ser
I følge den jødiske skriftsamlingen Mishna var det i templet 13 trompet-formede bøsser som man kunne legge penger i og Josefus hevder tempelet fikk inn masse penger. Et annet sted siterer Jesus Jeremia 7 som sammenlikner templet med et sted der røvere samler det de røver (Mark 11,15-19), mens de bl. a. undertrykker enkene (Jer 7,6.11). I verset før sier Jesus at de skriftlærde ”eter enker ut av huset” (Mark 12,40). Mynten enken gav to av, utgjør en hundredels daglønn, en ganske meningsløs gave rent økonomisk. Men Jesus tenkte annerledes.
2. Mos 23,10-13 | Sammenhengen mellom vekst og fattigdom?
Man har ingen historiske eller bibelske spor av at israelsfolket faktisk praktiserte sabbatsårene. Faktisk antyder 2 Krøn 36,21; 3 Mos 26,34.43 og Daniel 9,2 og 24 at bortføringen til Babylon som skulle vare 70 år, tilsvarte 490 år med tapte sabbatsår. Legg også merke til hvordan omsorgen for de fattige og slavene og til og med dyrene og naturen var bakt inn i sabbats-tenkningen (Sml 3 Mos 25). Hva kan være grunnen til at dette aldri ble systematisk praktisert?
Åp 11,15-19 | Ødeleggelsen som en del av gjenopprettelsen
Teksten forteller om et oppgjør med de som ”ødelegger jorden”. Paktkisten kommer til syne, den som inneholdt lovtavlene der sabbatsbudet på en spesiell måte peker på Gud som skaperen av jorden. Om vi kobler dette med de økologiske og sosiale perspektivene rundt sabbatsårene (se ovenfor) blir det vanskelig å hevde at Bibelen ikke bryr seg om hvordan vi forvalter planeten (sml Rom 8,19-22).
Ettertanke
På hvilken måte bør vi engasjere oss i klimasaken? Bør vi vektlegge verdens tilstand mer enn egen helse når vi snakker om livsstil? De store linjene mer enn personlige livsstilssynder? Det sies at ”djevelen er i detaljene. ” Er vi blitt for opphengt i detaljer?
